web
analytics

"Brød i særklasse"

En novelle av Audun (Bell)

Det var en av disse sjeldne dagene, til Lanzarote å være, - i begynnelsen av februar. Det var søndag morgen, klokken var knapt 11 og det var allerede stekende varmt og vindstille. Som regel blåser det på Lanzarote, ikke minst på denne tiden av året, men i dag var det ikke den minste luftning.

Jeg var på min regelmessige formiddagstur til "Kongen", villaen som sies å være eiet av kong Juan Carlos, ca. 2-3 km lenger syd på øya. Det er en deilig tur hvor jeg kan gå langs sjøen hele veien. Vanligvis tar jeg hele rundturen en god halvtime, men av og til lar jeg meg friste til å ta en stopp på en av de mange kaféene på min vei. Varmt som det var, lot jeg meg i dag friste av en liten bar som ligger litt oppe i bakken på Playa Bastian. Den ligger vakkert til med utsikt til stranden og havet og en liten skog av vakre palmetrær som vokser nesten helt ned i vannkanten.

Baren er et lite hus eller kanskje nærmest en hytte. Inne er det bare en enkel bardisk og noen få bord. Men utenfor er det en deilig terrasse med 7-8 bord langs kanten av et lite ovalt svømmebasseng, omkranset av noen palmer og et par svære blomsterpotter med vakre eksotiske planter.

Et par fluer som surret omkring en øl-skvett på et av bordene var det eneste som hørtes i det jeg entret terrassen. Lengst inne ved veggen satt det tre personer, to eldre herrer og en ditto dame og halvsov. Nede i svømmebassenget plasket et par guttunger dovent omkring.  Like ved satt en yngre dame, sannsynligvis moren, og fulgte avslappet med i guttenes bevegelser. 

Inne i baren var det ingen gjester. Bak bardisken satt en ung pike og halvsov. Hun løftet bare blikket spørrende i det jeg kom inn i baren.  "Uno aqua minerale con gas en uno capucino, por favour" sa jeg på mitt beste spansk og  ruslet tilbake til terrassen og fant meg et bord i skyggen helt inne ved veggen, ikke langt fra de tre andre gjestene.

Jo det var varmt, nesten ulidelig varmt. Også jeg ble sittende og henge mens svetten silte.  Etter hvert kom mine drikkevarer på bordet og flasken med vann fikk straks ben å gå på. Ved nabobordet forble det stille. Med ansiktet vendt mot meg satt en gråhåret mann i 60-årene. Han hadde en rødrutet kortermet skjorte og en liten gul caps på hodet. Med ryggen til meg satt en mann i samme alder, iført en irrgrønn t-skjorte og blå shorts. Til høyre for meg satt en ferm blond dame i hvit bluse og gule shorts. De satt alle og halvsov og vekslet ikke et ord.   

Det er selvfølgelig ikke god skikk og bruk å vokte på sine medmennesker på kafé, i hvert fall ikke lytte til deres samtaler. Men jeg må innrømme at jeg synes det er litt spennende å betrakte andre gjester og lytter gjerne til samtaler når jeg sitter slik alene på kaféer eller barer. Noen ganger forsøker jeg å gjette på nasjonalitet eller yrke. Hører jeg noen prate så er det ofte ikke så vanskelig, men her var det verre. Foreløpig hadde jeg ikke hørt en lyd fra noen av mine medgjester. Men jeg kom likevel til at de måtte være engelske. Ja faktisk tillot jeg meg å fabulere om at de måtte være fra Manchester eller der omkring. Det er ikke så lett å sette ord på hvorfor man tror det ene eller det andre, men noen ganger føler du det bare.

Ettersom det var to herrer og en dame så kunne det jo være morsomt å gjette på om to av de var et par.  Jeg kom til at damen nok var sammen med han i den grønne t-skjorten. De passet liksom best sammen, syntes jeg. Men forøvrig var de to karene temmelig like. De var omtrent jevngamle, mellom 60 og 65 år, og begge hadde en liten bart. Han med den grønne skjorten var nesten flintskallet og det kunne for så vidt den andre også være, men han hadde lue på seg. Men den grønn-kledte var fyldigst rundt magen. Kanskje det var derfor jeg kom til at han passet best sammen med damen?

Det beste av en halvtime gikk og intet skjedde. De to guttungene var krøpet på land og lå og halvsov i hver sin solseng. Moren syntes også å være falt i søvn.  Kun de to fluene holdt liv i selskapet.

Men så skjedde det noe. Damen, som satt med ryggen til meg, rørte litt på seg og utbrøt: "Did you find that bread that we talked about, John?". Mannen i den rødrutete skjorten som satt rett overfor meg løftet langsomt på hodet, ristet litt på seg og sa: "As a matter of fact, Liz, I didn’t. I forgot all about it on my way home last night".

"Oh that is a pitty, John, - it would do you so good and you said you liked it. You really should take some home with you". sa Liz med moderlig overbevisende stemme og fortsatte: "Fred and I found it about two weeks ago and since then our stomach problems have gone, John - isn’t that right Fred?". "Uh-yeah", kom det fra tredjemann som ikke virket særlig interessert i samtalen.

"You now the shop, John, don`t you?", sa Liz og fortsatte: "It’s the small bakery called Pedros next to the Toyota-dealer. You will find it on the third shelf on the left side, next to the biscuits, - You really should try it John. I am sure it would help you too John. By the way, when are you leaving, John?"

"Tomorrow morning", svarte John, og dro seg selv litt opp i stolen, "the bus will pick me up at about 11". "But than you can manage to get hold of it before you leave John", kom det fra Liz, "they open at nine", fortsatte hun.  "Yeah, I suppose so", sa John og lot seg på nytt sige dypere ned i stolen.

Stillheten vendte tilbake og fluene hadde igjen scenen for seg selv inntil Liz igjen tok opp tråden. "I could go with you to the Pedros tomorrow morning. Would you like that, John?" '. "Oh, but that is awfully nice of you Liz, but I am sure I’ll find it" sa John. "Oh but that is quite alright", kom det plutselig fra Fred som nå la seg bort i samtalen, "we’ll be just happy to help you, John".

"Well thank you both", sa John. "It certainly was a good bread, Liz, and I did actually sleep better last night", la han til. "Well you know John, I told you that", sa Liz, "so you just say it, John, and I’ll walk with you down to Pedros tomorrow at nine, John, - you can take 5-6 packs in you hand baggage so you don’t have to repack you bags, you know".

"Well, thanks Liz, but I’ll manage", sa John. Så ble det stille igjen. Men etter stund løftet John seg på nytt opp i stolen og sa;': "Did you say the third shelf on the right hand side, Liz?". "No, on the left side, John, next to the biscuits", svarte Liz. "And what were they called again, Liz?". "I can´t remember, but it starts with a P" sa Liz, og fortsatte; "They are wrapped in plastic. You  can’t miss them. But let me take you there, John, you won’t regret it", sa Liz med tydelig håpefull stemme. "Well thanks Liz, but I’m sure I’ll find it", sa John.

Stillheten senket seg på nytt. John gled ned i stolen og Fred så ut til å ha sovnet. Det syntes som temaet nå var utdebattert.

Men den gang ei. Plutselig utbrøt Liz: "But you could get one or two packs from us, John. I bought 4 packs the other day and still got two or three left, - than you don’t have to bother about shopping tomorrow morning, John". John svarte ikke og stillheten senket seg.

Men så plutselig ble det liv i leiren igjen. John tittet på klokken og reiste seg brått og sa: "I think I better get going, I promised to come by Ed and Laura before I leave. It’s really been a pleasure seeing you here. I’ll see you back home next week than, hey?". "Yeah, you certainly will", sa Fred, som også våknet til liv. "We’ll be home next Saturday,   - have a nice flight home tomorrow, John".

John la noen euros på bordet, rettet på luen og gjorde seg klar for å forlate selskapet. "And don’t forget that bread tomorrow morning, it will do you good, John", sa Liz i det John forlot bordet. "No, I won’t", sa John. "Take care", sa John og forsvant ned trappen fra terrassen hvor vi alle kunne følge han med øynene i det han gikk nedover stien mot sjøen.

Like før han forsvant ropte Liz etter han: "Are you quite sure you won’t have some of mine, John?" Men John hørte henne ikke og forsvant langsomt ut av syne.

Det var på tide å fortsette min vandring mot "Kongen". Kanskje skulle jeg stikke innom Pedros på tilbakeveien å kjøpe en pakke Pumpernikkel ….

 
Lystennerinnlegg 31. mai 2023

31. mai 2023

Lystennerinnlegg 31. mai 2023

"Tanker om fremtiden..." - Pål (Næss)

Lystennerinnlegg 26. april 2023

26. april 2023

Lystennerinnlegg 26. april 2023

"Om flyktningers mottagelse..." - Harry (Rødner)

Lystennerinnlegg 8. mars 2023

8. mars 2023

Lystennerinnlegg 8. mars 2023

"Om strømproduksjon..." - Ole (Lied)

Lystennerinnlegg 1. mars 2023

1. mars 2023

Lystennerinnlegg 1. mars 2023

"Om holdningsendringer..." - Liv (Heen Lied)

Lystennerinnlegg 15. februar 2023

15. februar 2023

Lystennerinnlegg 15. februar 2023

"Om et par kopper kaffe..." - Clas Kjølberg

Lystennerinnlegg 1. februar 2023

1. februar 2023

Lystennerinnlegg 1. februar 2023

"Om de unges valgmuligheter..." - Knut-Andreas (Kjelland)

Lystennerinnlegg 25. januar 2023

25. januar 2023

Lystennerinnlegg 25. januar 2023

"Om synliggjøring og rekruttering..." - Kristian (Kristiansen)

Lystennerinnlegg 18. januar 2023

18. januar 2023

Lystennerinnlegg 18. januar 2023

"Om det positive..." - Eva (Karal)

Lystennerinnlegg 11. januar 2023

11. januar 2023

Lystennerinnlegg 11. januar 2023

"For større engasjement..." - Erik Jørol

Julehilsen fra våre Presidenter

19. desember 2022

Julehilsen fra våre Presidenter

"Kjære alle venner i Rotray..." - Francis & Pål

Sosiale medier

Møteinformasjon

Møtested: Schafteløkken
Adresse: Zahlkasserer Schafts plass 1
Postnummer: 0267
Sted: Oslo
Land: NO
Møtedag: Onsdag
Møtetid: 17:30
Møtespråk: no
Møtedetaljer: Dørene åpnes kl. 17:00 - møtetid kl. 17:30 til 18:30.

Place content here

Møtearkiv fra
før August 2022



rotary lenker

Nyheter fra
rotary INTERNATIONAL:

Loading RSS...

Nytt fra Rotary i Norge

Loading RSS...

District - Rotary RSS

Loading RSS...