Kjære president – kjære Rotary venner og gjester!
Før jeg starter, iler jeg med å fortelle at jeg holdt det samme lysetenner innlegget onsdag så langt tilbake som 7. mars i 2007, i den gang SRK.
Jeg tenker at kanskje de færreste av dere husker innholdet, og kanskje var det flere av dagens medlemmer som heller ikke var tilstede den gang. Dessuten tror jeg at innholdet og vinklingen er så vidt tidløs at jeg kan forsvare gjenbruk.
Så til selve innlegget:
Hva kan jeg bidra med denne onsdagen? Jeg har faktisk undret meg mye over hva jeg kan berøre, for å skape resonans for dagen. Verden er jo smekkfullt av fakta, kunnskaper, problemstillinger og interessante emner. Så hva i all verden skal jeg stoppe opp ved?
Jo, i dag har jeg faktisk tenkt å lese et dikt.
Utgangspunktet for dette valget er Rotary´s motto «Service above self» og som meget sterkt peker på mellommenneskelige forhold. Mottoet står der og ruver som et monument når vi ser det foran oss, men dessverre ser vi det ikke hele tiden. Noen og enhver av oss kan behøve en liten påminnelse fra tid til annen, til å forlate seg selv en liten stund, for isteden å vise andre oppmerksomhet og interesse. På mange arenaer og forskjellige plan. På jobb, blant venner inkludert rotary venner, naboer og kjente.
Ja, også for mennesker vi ikke kjenner, men som vi møter tilfeldig. Bare det å se et annet menneske og bli sett av andre kan ha en betydning langt ut over hva vi makter å forestille oss. Vi vet stort sett alle, som vi kan la oss glede når noen bryr seg, viser oppriktig interesse og ikke minst hvis det oppleves uventet.
Men det er jo også et privilegium å kunne være til stede, til glede og oppmuntring for mennesker rundt oss. Jeg tror vi alle kan bety noe for våre medmennesker, i det daglige uten at det nødvendigvis skal dreie seg om de store tingene.
I forhold til vårt eget klubbliv tenker jeg ikke minst med stor glede på noen helt spesielle møter på Schafteløkka. Da vi som var der opplevde nesten magiske øyeblikk. Slike stunder kommer ikke bare dalende, de er snarere et resultat av noe som vi skapte sammen der og da. Kanskje fordi vi som enkelt medlemmer opplevde noe ekstra og uventet og varmende oss imellom den dagen? Hva vet jeg?
La oss sammen fortsette å streve for å skape gode stunder, også noen magiske øyeblikk for hverandre, både i og utenfor klubben.
Men så var det diktet som heter «MØTE» - og er skrevet av Steinar Sørlie (og er hentet fra Dette flyktige som varer, fra 1977)
Så mange du kunne blitt venner med.
Gått nærmere innpå, tenkte jeg, da jeg så deg.
Verden er full av mulige venner,
tenkte jeg da, du kom imot meg
og jeg ante i et gløtt at vi var gamle kjente
ja, venner som tilfeldigvis ikke hadde møttes før.
Du ga fornemmelsen av tilløp til et dypere og åpnere
ansikt, et dypere møte. Smilet ditt steg i forveien med
en triumferende visshet:
-Den første vare spire opp av alt vi bare aner kan bli
om vi tør komme nærmere hverandre. Begynne å snakke
om dette.
Begynne å snakke grenser bort!
Jeg tenner derfor et lys for gode stunder og noen magiske øyeblikk oss mennesker imellom!
